Hvordan skal jeg kunne beskytte han?

Fredag skjedde det noe, som dessverre ikke er en unik hendelse, men det var en ny og skremmende opplevelse for Martin først og fremst, men også for meg som mor…

I den siste uken har vi hatt litt logistikk problemer tilknyttet skolekjøring og etter planen skulle en drosje hentet Martin for å kjøre han til faren sin. Da drosjen ikke kom som avtalt, og han ringte hjem for å melde ifra, ba jeg han ta buss hjem så jeg kunne kjøre han til faren etter at jeg hadde fått ringt runddansen til både fylkeskommune, AtB og drosjesentralen for å få oversikt og kartlagt hva som hadde gått galt denne gangen.

Etter flere telefoner rundt om, fikk jeg en oversikt over status og en forsikring om at drosjen skal være på plass på riktig (!) adresse, til riktig tid på mandag.

Ikke lenge etter at jeg var ferdig med telefonrundene mine, gikk døren med ett opp og inn kommer den kjære gutten min, fullstendige oppløst i tårer.

Jeg spretter forskremt opp og lar han falle inn i armene mine, og jeg kjenner hvordan hele kroppen hans rister i krampaktig gråt. Han fortalte meg at en gutt hadde holdt han fast i det han skulle til å gå på bussen. Han hadde blitt dyttet og truet med fysisk vold.

Martin er av natur en forsiktig type, som lett engster seg og ønsker andre vel, noe som er et typisk trekk for mennesker med Williams Syndrom. Deres ønske om å glede andre, går ofte på bekostning av dem selv fordi de blir oppriktig fortvilet og lei seg dersom andre ikke har det bra og om de føler at de ikke har mestret å fikse verden til å bli/være en «happy-place» hvor alle er lykkelige og kan være venner. Ikke minst ble han veldig redd i situasjonen som han, naturlig nok, opplevde som både truende og skremmende på en gang.

Jeg har tidligere skrevet om den fantastiske ContinYou klokken hans som er utstyrt med både fallalarm og en alarmknapp som kan utløses dersom han skulle ha behov for hjelp. I mitt hode var dette mest aktuelt dersom han skulle gå seg vill eller komme i en kinkig situasjon han ikke forstår, eksempel tilknyttet billetter og verdien av penger etc. Aldri hadde jeg trodd at alarmknappen kunne være gull verdt i en slik type truende situasjon.

Desverre hadde Martin blitt for redd og oppskjørtet til å huske på at han kunne utløst alarmknappen på klokka, men på tross av dette hadde han kommet seg på bussen og kommet seg hjem for egen maskin. Jeg innser at vi må snakke mer med han om klokken og hvilke fantastiske muligheter denne gir oss for at han (og vi) skal kunne føle oss litt tryggere i hverdagen. Det tar alltid litt tid før Martin blir komfortabel og fortrolig med nye ting, så dette må vi bare snakke mer om og kjøre tester i opplæringsøyemed slik at det blir naturlig for han å ta alarmen i bruk ved behov.

Mandag skal vi dra til politiet for å anmelde forholdet. Ingen skal måtte gå å være redd for å bli utsatt for truende og skremmende situasjoner, og de som utsetter andre for slike trusler må få oppleve at slik adferd har en konsekvens, uavhengig av hva som var årsaken til hendelsen.

Som mor var det hjerteskjærende å se barnet mitt så redd og i en slik tilstand av håpløs- og hjelpesløshet, så vårt håp er at vi gjennom å anmelde forholdet oppnår at andre ikke blir utsatt for det samme senere av denne personen.