Da er det gått 17 år siden Martin så dagens lys for første gang. Han hadde det på ingen måte travelt med å komme ut, og har egentlig fortsatt livet i et bedagelig tempo. Som hos alle andre har livet bragt oss oppturer og nedturer, men Martin sin genuine vennlighet og kjærlighet til menneskene rundt seg, har gitt håp og optimisme der det har trengtes som mest.
Det siste året har vært krevende på mange vis. Likevel har året tikket avsted og tatt oss med på nye steder og gitt oss nye erfaringer og opplevelser. Vi er fremdeles opptatt av at vi skal kunne dele av våre opplevelser og erfaringer slik at andre kan få muligheten til å la seg inspirere og høste tips om hvordan det er mulig å få hjelp og råd.
I året som har gått har vi hatt gleden av å nyte nok et opphold ved Beitostølen Helsesportsenter. Det har alltid vært noe vi har gledet oss veldig til. Der har vi nok en gang fått prøvd oss på ulike aktiviteter, Martin lærte seg å sykle på to-hjuls sykkel og vi fikk mange nye venner.
I løpet av sommeren ble Martin med mamsen på «Road-trip», hvor vi egentlig skulle kombinere jobb og ferie. Det hele resulterte i en annerledes ferie hvor vi fikk oppleve ambulansen på innsiden, et gratis opphold på Lillehammer Sykehus, men som den positive personen Martin er, oppsummerte han det enkelt og greit med at «Vi hadde det jo gøy når jeg var våken» .
Vi har ellers frekventert sykehuset, som vanlig, for alskens tester og oppfølginger, og ære være de fantastiske menneskene som jobber på sykehuset, men vi har også diskutert heftig med securitas-vakter som prøver å håndheve reglementet med at man ikke kan ha med seg ledsager til time på sykehuset. Vi vant debatten om retten til at Martin skulle få følge til time, men ikke uten at poden ble flau over mamsens glødende engasjement om retten til å følge barnet sitt til oppsatt time.
Starten på dette året ble en gave til Martin og begynnelsen på en helt ny æra. Han har fått seg BPA-assistent. (Brukerstyrt Personlig Assistent). Dette har forandret livet hans til det positive på så mange måter, og gjennom Sebastian (assistenten) har han fått anledning til å utvikle en helt ny og spennende selvstendighet, mestringsglede og trygghet han ikke ville hatt forutsetninger til å erverve seg uten BPA.
Livet smiler og vi gleder oss til mange nye fine opplevelser og prosjekter i framtiden.
